ANBEFALING AV DIKT
Noen av oss er veldig glad i poetiske tekster. Et vellykket, kort dikt kan fortelle oss mer vesentlig og viktig om livet enn en analytisk tekst i mer vitenskapelig fagspråk.
Vi som har vokst opp med Bibelen, har hatt det privilegium å møte refleksjoner om Gud i et språk som lever og pulserer gjennom metaforer, lignelser og fortellinger. Mange ser ut til å mislike åpenheten og tolkningsmuligheten som ligger i et slikt språk og søker heller til mest mulig presise formuleringer og konklusjoner. De liker bedre det vitenskapelige språket som ble utviklet på 1700-tallet. Men refleksjoner om Gud blir gjerne tørre og snusfornuftige i et nøkternt, vitenskapelig språk, all den tid han ikke lar seg fange i vitenskapelige termer.
På denne siden har jeg valgt dikt som har truffet meg på en eller annen måte. Det kan være dikt som berører meg følelsesmessig, som har et artig språk og fine formuleringer, eller strofer som greier å vinkle livet på en rammende måte.
Jeg har lest inn diktene. Jeg kan ikke legge ut tekstene,
men har isteden opplysninger som gjør at dere kan finne dem selv. Lykke til.
INNLESTE DIKT
Tomas Tranströmer. Romanske buer. Fra samlede dikt, til norsk ved Jan Erik Vold. Gyldendal 1996.
Tomas Tranströmer (1931-2015) var en svensk poet som vant Nobels litteraturpris i 2011.
Et av hans mest kjente dikt er Romanske buer. Første gang jeg hørte det, var det daværende pilegrimsprest i Nidarosdomen, Arne Bakken, som leste det. Det traff meg øyeblikkelig med sterke følelser.
Åse-Marie Nesse. På botnen av alt/Resten av livet. Dikt i samling. Det Norske Samlaget 2006
Åse-Marie Nesse (1934-2001) var en lyriker som skrev både på nynorsk og bokmål. Hun underviste i tysk på universitetet i Oslo. Hun var også en aktiv oversetter, og hovedverket er Goethes Faust. På botnen av alt var det første diktet som gjorde stort inntrykk på meg. Her favner hun både kjærlighetens lykke og smerte, fellesskap og ensomhet. Det andre, som jeg også setter veldig høyt, kom i perioden da hun ble utfordret av kreftsykdom. Resten av livet. Dette diktet er en kamp for troen på livet når en er truet av sykdom og død. Begge diktene er å finne i hennes Dikt i samling.
Hans Børli, Louis Armstrong. Samlede dikt. Aschehoug 1995
Hans Børli (1918-1989) er en av de aller kjæreste lyrikerne i Norge. Skogsarbeideren Børli har utallige dikt som folk flest er glad i. Jeg må komme tilbake med et knippe av disse korte perlene senere. Men nå gjelder det hans gripende dikt om jazztrompetisten og sangeren Louis Armstrong. Skogens dikter har latt seg inspirere av de svartes kamp og lidelser i USA.
Kolbein Falkeid. Jazz. Samlede dikt. Cappelen Damm 2016
Kolbein Falkeid (1933-2021) er en annen poet som vi alle elsker. Børli var skogens mann. Falkeid var sjømann i perioder. Etter at han mistet datteren sin, skrev han gripende perler herdet i sorgen. Mange har lest hans private huskeregel: "Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggen i tankene og forgylle dem med lengselen din. Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp. En etter en."En annen strofe ble sitert av kong Harald i en nyttårstale: "Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype. De var skogskarer og fjellvante. Jeg finner nok frem.
Bo Setterlind. Den levande/Tänd ljus/Soluppgånden/Det er tid för en lång resa. Blomman i snön.Bonnier pocket 1988.
Bo Setterlind (1923-1991) er en svensk lyriker som skriver genuint kristne dikt. Han har flere sanger i Svenske Kyrkans salmebok og er en varm formidler av Jesu nåde. Paradoksalt nok (kanskje) er den mest kjente sangen hans den som Lill Lindfors sang inn i vår bevissthet på 70-tallet: Du är den ende som hemligen ser mig. Her følger fire av diktene hans. Jeg er spesielt glad i det som heter I soluppgången
Rold Jacobsen. Guds hjerte/Pusteøvelse. Alle mine dikt. Gyldendal norsk forlag. Oslo 1990
Rolf Jacobsen (1907-1994) var en norsk lyriker og journalist. Diktet Landskap med gravemaskiner som kom i samlingen Hemmelig liv 1954, var et ikonisk dikt for oss som studerte på 60-taller. Det protesterte mot maskinell ødeleggelse av naturen. Rolf Jacobsen var katolikk og hans gudstro er ganske direkte formulert i diktet Guds hjerte. Mange dikt løfter oss inn i det store perspektivet og skaper refleksjon uten at Guds navn direkte nevnes.
I lyrikkgruppa som gjennom rundt 25 var samlet hos oss i Steinåsen, hadde vi en eminent tolker av Rolf Jacobsens dikt i Peder Mauseth som døde i 2012. Han leste diktene på en måte som viste at han hadde lyttet seg tett inn på dem og funnet den rette tonen. Det er synd vi ikke har lydopptak av ham. Diktet Pusteøvelsevar et av diktene jeg husker at han leste.
KJÆRLIGHETSDIKT
Dikt om kjærlighet er en av de bærende søylene i lyrikken. Jeg husker at jeg som forelsket 16-åring leste Haugtussa av Garborg og kjente lykken ved å gjenkjenne mine egne følelser i den vakre historien. Jeg kjente også lykken ved klangen i det rike, nynorske språket. En av faktorene som gjorde at jeg fattet interesse for Liv som skulle bli min kone gjennom 55 år før hun døde, var at hun elsket lyrikk og hadde Olaf Bull som yndlingsforfatter. (Dessuten hadde hun gulgrønne øyne). Vi var begge begeistret for Metope, Norges vakreste kjærlighetsdikt. Du finner både tekst og lyd nedenfor.
Kjærlighetslyrikken er mangfoldig. Den er sår og lengtende, den er glad og lekende, den er full av sjelelig dybde, den er ladet med erotisk lyst. Du kan uten tvil be KI om å skrive et vakkert kjærlighetsdikt for deg, men du må huske at algoritmene som koker sammen dette, aldri har kjent gleden ved et kyss.
Astrid Hjertenæs Andersen. Vandrersken. Til min elskede, kjærlighetsdikt fra hele verden N.W.DAMM & SØN. 2005
Astrid Hjertenæs Andersen (1915-1985) er en sentral modernist i etterkrigstiden. I diktene formidler hun skjønnhet og dypere livsverdier. I diktet Vandrersken er ømhet og kjærtegn sentrale i stemningen.
Magli Elster. Så sto vi ved enda en lukket grind. Fra Min kropp var natt. Utvalgte dikt, Gyldendal 1999.
Magli Elster (1912-1993) var en norsk lyriker, oversetter og litteraturkritiker, utdannet psykoanalytiker. Som lyriker var hunen del av det modernistiske oppbruddet etter 1945 med sine frie rytmer og frie vers. Det poetiske bildet opptar imidlertid mindre plass hos henne enn hos de fleste av hennes samtidige. Diktene er også muntrere og mindre høytidelige. Erotiske motiver opptar stor plass. Magli var gift med forfatter og kringkastingssjef Torolf Elster, som har foretatt utvalget i denne samlingen.
Magli Elster. Vasen. Fra Gleden og ordet. Den norske Bokklubben 1979.
Alf A. Sæter. Å henga hjartet sitt på ein rosebusk. Frieri. Frå Å henga hjartet sitt på ein rosebusk. Cappelen Damm 1990
Molde-fotografen som har gitt ut både dikt og prosa før, kjem her med ei diktsamling som vitnar om ny kontakt og glede i moden alder. Dette vedkjem mange - ja, etter kvart alle. Diktaren er uaffektert, han snakkar ope, nestan nake, utan fakter, utan overforbruk av kjensler. Han balanserer på sin lagnad og unngår å bli gammalklok.
Kilde: https://www.norskeserier.no/_a-henga-hjarta-sitt-pa-ein-rosebusk-alf-a-sater-9788252135985
Hans Sande. Bruspulver i navlegropa/ Galskap/ Når eg seier at eg elskar deg. Høgdeskrekk.
Frå Haustsong. Gyldendal 2021 og frå Strime 1969.
Hans Sande (1946-) Egenpresentasjon: Rotlaus vestlending, presteson, oppvaksen i Naustdal, Førde, Lier, Breim, Austevoll og Bergen. Bur i Førde." Spesialfeltet blei etterkvart tverrkulturell psykiatri, Dei siste fem åra leiar for Psykososialt team for flyktningar i Nord-Norge. Omtale: "Om eg skal nemne to ting eg tenker som typiske kvalitetar ved Sandes dikt, er det for det første at dei er eksistensielt vågale. På sitt beste viser dei livsmot og klokskap. Det andre er at dei ofte kan vere overraskande, gjerne på ein humoristisk måte."Kilde:https://www.ark.no/produkt/boker/skjonnlitteratur/haustsong-9788205559905
Tarjei Vesaas. Innbying. Dikt i samling. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1969
Tarjei Vesaas (1897-1970) Hvis vi skulle ta med oss ett kort dikt om kjærlighet, dekker Tarjei Vesaas sitt lille dikt Innbying alt vi trenger.
Her er teksten
til Metope