KAPP DET GODE HÅP
foto: SAO 2020
Båt etter båt, seilskute etter seilskute rundet dette neset på sørspissen av Afrika og satte kursen østover mot India eller Kina. Navnet de ga dette neset, signaliserte håp, men samtidig er det en undertekst som viser faren ved eventyret. Sjansen var nok stor for at mange aldri nådde hjem igjen til Europa. Liv og Jeg var her i januar/februar 2020 sammen med Anne Grete og Gunnar Husan, Anne Reidun og Erling Dalen. Vi rakk oss akkurat hjem før pandemien stengte alle forbindelser.
WELCOME
Welcome visitors to your site with a short, engaging introduction. Double click to edit and add your own text.
Dvergrhododendron som Liv og jeg plantet sammen utenfor stuevinduet i Steinåsen 34. Dette bildet ble tatt i fjor den 15. mai. Det var i plantens optimale øyeblikk. Knoppene sto fulle av livskraft, frodige og klare til å bomstre og vise seg i all sin prakt. Én blomst har åpnet seg, et par andre halvveis. De bærer bud om hvordan det skal bli et par dager etterpå, når alle har åpnet seg og utstråler liv og skjønnhet. Foreløpig ligger det en hemmelighetsfull kraft over dem, håpet og forventningen om det som skal komme.
Og når dette øyeblikket kommer, ønsker vi å holde det fast. Det ligger en fortvilelse over at når det er på det vakreste, begynner prosessen mot avblomstring. Men Noen har plantet en drøm i meg om at en dag skal alt som bryter ned, vike plassen for en Livskraft som triumferer! Det finnes en spire i hjertet mitt som sier at en dag skal Liv blomstre på nytt. Og vi skal få være en del av den evige livskraften.
Fakkelblomst - den frodige personligheten i kjøkkenvinduet mitt. Den blomstrer jevnlig gjennom hele året. Jeg bruker lyrikeren Knut Ødegårds uttrykk fra 2009:
”Det blomstra så sinnssjukt”
Die Spinne
Og her zoomer vi inn på en edderkopp. Die Spinne kalles han på tysk. Det er kanskje vakrere enn både edderkopp på norsk, spider på engelsk og ragno på italiensk.
​
Spindelveven som han produserer, er mer genial enn det meste vi er i stand til å lage. «Vi har glemt å samtale med edderkopper og pissmaur,» sier Harald Sverdrup i et dikt. Kanskje vi skal se og suge til oss det stille underverket. Konsistensen er i superkvalitet, måten han produserer trådene på og legger dem ut, er ikke til å forstå. Elegansen og estetikken i konstruksjonen er til å måpe av.
​
Nå er det jo et fangstredskap, og hensikten er å fange insekter som han kan spise og leve av. Morderen er skjønnheten selv med de vakreste tatoveringer på ryggen. Kolbein Falkeid utnytter tanken om spindelveven på følgende måte: «En sjelden gang festes gjenskinnet til spindelvevet i et menneskesinn.» Han snakker om gjenskinnet av drømmene som fester seg til spindelvevet i sinnet vårt. Så håper vi for alle at det i sjelen finnes nett som inspirasjonsglimt og drømmer kan feste seg til så de ikke forsvinner ut i det store intet, men sitter så lenge at de beriker oss for tid og evighet.
DET GAMLE PARISERHJULET I WIEN
I 2006 var Liv og jeg i Wien. Et av målene var en tur i det gamle pariserhjulet, Wiener Riesenrad, fra 1897. Vi hadde sett filmen Den tredje mann, en britisk film noir fra 1949, basert på en roman av den katolske forfatteren Graham Greene. Hoverollen som Harry Lime ble spilt av Orson Welles. I 1999 kåret British Film Institute Den tredje mann til den beste britiske filmen noensinne. Oppe i pariserhjulet foregår en viktig scene i filmen. Skurken, Harry Lime står sammen med helten, Holly Martins oppe i en vogn på toppen av pariserhjulet. Derfra ser folk på gata ut som små prikker. Harry Lime uttrykker følgende: "Se ned der på menneskene, de små prikkene som beveger seg. Ville du bry deg, om en av disse prikkene stanset for godt og ble borte?" Underforstått, for ham var hvert enkelt menneskeliv ubetydelig, i alle fall hvis det sto i veien for å skaffe seg penger gjennom svartebørshandelen etter krigen.
foto SAO 2018
Liv langer ut i langstrakt, lettgått løype. Sverre er bare en skygge av seg selv.
Begge er gode nordmenn og nyter snøen. Og snart er det kaffe og Kvikklunsj!