På denne siden bruker jeg spor fra Spotify. Du må være abonnent på Spotify for å høre musikken. Klikk på det runde høyttalersymbolet øverst til høyre på bildene.
(altså IKKE på den vanlige playknappen nederst til høyre)
Musikkopplevelse i St Petersburg
Vi kom til St. Petersburg i mai 2014. Målet var først og fremst kunst i Eremitasjen. Og vi fikk det vi kom for å se. I Eremitasjen, som er verdens største museum i areal, var det kunstsamlinger som tok pusten fra oss. Det var rom med store samlinger av Gaugin og Matisse, sentrale verker. Rembrandt, spesielt den hjemkomne sønn, gjorde sterkt inntrykk. Luttspilleren av Caravaggio også.
Det som gjorde uventet stort inntrykk på meg var balletten Svanesjøen på Mariinskijteatret søndag 25. mai 2014. Klassisk ballett er utviklet gjennom mange år. Mariinskijballetten i St.Petersburg sammen med Bolsjoiballetten i Moskva er de som har kultivert klassisk ballett til det ultimale. Kroppsbeherskelsen er ufattelig. Temaet er kampen mellom det gode og det onde. Komponisten er russeren Tsjaikovskij som gikk på konservatoriet i St. Petersburg og er gravlagt der. Musikken er jo vakker, men det er perfeksjoneringen i dansen som gjorde at jeg fikk en merkelig følelse av at dette var Ånd, ikke musikk og dans.
Vi gikk også på konsert i St. Petersburgfilharmonien og hadde en god plass langt fremme i salen. Schumanns symfoni nr. 2 var på programmet. Førstefiolinisten var en røslig kar i sin beste alder. Han måtte ha mistet mansjettknappen på høyre skjortearm, for skjorta var ikke knappet på ermet. Dette hadde en helt spesielt medrivende virkning i andresatsen i verket som ble spilt i et forrykende tempo. Det var da jeg virkelig ble oppmerksom på denne symfonien.
JOHAN SEBASTIAN BACH – DEN STØRSTE
For meg er Johan Sebastian Bach den aller største (Men hva skulle vi gjort uten alle de andre!) Her hører vi Keyboard Concerto no.1 in D-minor. Murray Perahia spiller med St. Martin in the Fields. Konserten ble laget på 1730-tallet og opprinnelig spilt på harpsichord, men det skjedde mye på dette feltet i Bachs tid. Vi fikk hammerklaveret som de første pianoene ble kalt. En annen ting var at de forlot det renstemte systemet til fordel for en utjevning av "urenheten" over hver oktav. Det gjorde at en kunne spille i alle tonearter uten at det ble skjærende falskt. For å vise det suverene i dette, laget Bach verket Das Wohltemerierte Klavier der han brukte alle toneartene. Perahia spiller klaverkonsert nr. 1 i forholdsvis høyt tempo. Sammenliknet med legenden Glenn Gould spiller han betydelig hurtigere. Jeg synes dette er en strålende versjon.
Omkring tiggarn från Loussa er et dikt av den svenske lyrikeren Dan Andersson utgitt i samlingen Svarte ballader i 1917. Tiggarn från Loussa synger viser ved bålet. Folket sitter i en ring og hører mens han synger om "bettlare och vägmän och om underbara ting– och om sin längtan." Lengselen går "bakom stjärnor, bakom heta hjärtat ... ty denna jorden, den är icke riket ditt" Derimot "valv där evigt unga barn av saligheten bo."
Åge Aleksandersen synger sammen med Mikael Wiehe. De treffer stilen og tonen i diktet så til de grader med sin enkle, vemodige romantiske sang til eget gitarakkkompagnement.
Pan Voyevoda av Nikolai Rimsky-Korsakov
setter du på når du har behov for en enkel nedroende stemning i romantisk stil
Dette er et vidunder av en sang. Teksten starter med at du går tomhendt over åpne sletter med vid himmel i kornhøsten. Så spør du kvinnene som skjærer korn: ”Vem ger mej sitt hjärta som en blomma?" – Hvem gir meg sitt hjerte som en glede og trøst, som en duft som leker rundt mine kinn, slik at jeg på min vei mot forgjengelighetens høst ikke skal ha angst for den siste grinden”
And I heard a voice
And I heard a voice sank rett inn i sjela første gang jeg hørte den! Arvo Pärt skrev verket til minne om Konrad Veem (1914-1996) som var erkebiskop i den evangelisk lutherske kirken i Stockholm fra 1970 til 1990. Begge var fra Estland og korverket har tekst fra Åpenbaringen 14.13. Min forenklede versjon av teksten i den norske bibelen er slik:
Da hørte jeg en stemme – som fra himmelen – Den sa til meg: Lykkelige er de som dør i Herren! Ja, sa Ånden – De skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem. Smak på siste setningen, «for deres gjerninger følger med dem» Forunderlig.
Men hør på Arvo Pärt.
I Love the Lord
I Love the Lord er et verk av Jonathan Harvey. Teksten er fra salme 116, 1-4 of 7-9:
I love the Lord, because he hath heard my voice and my supplications. Because he hath inclined his ear unto me, therefore will I call upon him as long as I live. The sorrows of death compassed me, and the pains of hell gat hold upon me: I found trouble and sorrow. Then called I upon the name of the Lord; O Lord, I beseech thee, deliver my soul. Return unto thy rest, O my soul; for the Lord hath dealt bountifully with thee. For thou hast delivered my soul from death, mine eyes from tears, and my feet from falling. I will walk before the Lord in the land of the living.
Jeg elsker Herren, for han hørte mitt rop om nåde. Han vendte øret til meg, jeg vil kalle på ham alle mine dager. Dødens bånd snørte seg om meg, dødsrikets redsler nådde meg, jeg fant bare nød og sorg. Da påkalte jeg Herrens navn: «Å, Herre, redd livet mitt!»
Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg! Ja, du har fridd mitt liv fra døden,
øyet fra tårer og foten fra å snuble. Jeg skal vandre for Herrens ansikt i de levendes land.
Det finns et hav, som ingen ser,
det finns en grav, där ingen dör,
det finns en sol, som ej går ner,
det finns en strand i varje själ.
Och om du vill ditt väl förstå
och vara fri, när molnen gå,
så bygg en värld, att leva i –
nu gäller det ditt liv, ditt eget liv!
Det finns en värld, som ej förgår,
det finns et brev, som ingen läst,
det finns en vind, som allt förstår,
det finns en frihet utan sår
Skrevet av
Bo Setterlind, Demetre Christodoulou og Mikis Theodorakis.
Sven-Bertil Taube synger.
Utsikt mot Tustna fra Titran
God Bless the Child
Denne sangen ble skrevet i 1939 av Billie Holiday og Arthur Herzog Jr. Det finnes utallige innspillinger av den. Men ingen greier som Billie Holliday selv å skape den uutgrunnelige stemningen som må til for å kommentere det merkelige utsagnet som Matteus legger i Jesu munn på slutten av lignelsen om talentene (Matt 25.29)
Sammenlign gjerne med versjonene til Aretha Franklin, Bryn Terfel og andre. Aretha synger den brilliant, for brilliant. Den trenger ikke ned i sjelen. Bryn synger jo vakkert og følsomt som alltid, men dette er definitivt Billies sang.
Vier letzte Lieder
Her er det lenke til September med tekst av Herman Hesse.
Mange berømte kvinnelige sangere vender før eller siden oppmerksomheten mot Richard Strauss og hans verk De fire siste sanger. Strauss skrev disse sangene like etter krigen og henvendte seg til Kirsten Flagstad da de skulle fremføres første gang. Dette er solnedgangssanger. Dette er sanger om å legge seg til ro. Bak tekstene klinger den evige hvile. Riktignok bærer den ene sangen navnet Våren. Men den kan like gjerne tolkes som en sang om den store oppvåkningen. Es zittert durch all meine Glieder deine selige Gegenwart!
Dette er vidunderlige senromantiske stemninger som er elsket over hele verden. Jessye Norman, en frodig svart, amerikansk sangerinne. døde i 2019. Idealet hennes var Kirsten Flagstad, og hun var selvsagt på Hamar for å se hjemmet til Kirsten. Jessye har også spilt inn Vier letzte Lieder. Nyt disse sangene i langsom ro.