SALMENES BOK
Salmenes bok er "Inspirerende". Dette kan gå både på språklig formulering og innhold. Poesien i Davidsalmene fantstisk. Inspirerende innhold betyr ikke bare et innhold der vi blir strøket med hårene. Det kan også bety korreksjon og rettledning.
Det kan være voldsomt sterke bilder. Det kan være vers der vi stilles innfor Guds dom. Men for det aller meste er det trøsterike ord midt i alle utfordringene som David står oppe i. Her har jeg kommentert bare fra Salme 57 til 88.
Nedenfor er det litt om bibeloversettelser. Tildels har jeg lest Pollestad parallelt med B2024.
Salme 85-88
Den velkjente salme 84 ligger på forsiden med tekst og lydfil.
Salme 85
Før oss tilbake, Gud, vår frelser,
la din uvilje mot oss ta slutt!
Vil du være harm på oss for alltid
og la vreden vare fra slekt til slekt?
Visjon og håp
Ja, hans frelse er nær for dem som frykter ham,
for at herlighet skal bo i landet vårt.
Miskunn og sannhet skal møte hverandre,
rettferd og fred skal kysse hverandre.
Sannhet skal spire opp av jorden
og rettferd se ned fra himmelen.
Herren skal gi det som godt er,
og landet vårt skal bære sin grøde.
Rettferd går foran når han drar fram.
Kommentar
David sier det rett ut som vanlig:
"La din uvilje ta slutt."
Men så bryter visjon og håp gjennom igjen:
Miskunn og sannhet, rettferd og fred, sannhet.
Salme 86
Herre, lær meg din vei
så jeg kan vandre i din sannhet!
Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!
Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte
Salme 87
De danser og synger:
"Alle mine kilder er i deg."
Fantastisk lovprisning: De danser og synger:
Alle mine kilder er i deg!
Salme 88
Du har lagt meg i hulen der nede,
i det mørke dypet.
Din harme hviler tungt på meg,
du lar dine brenninger slå over meg.
Du har drevet vennene mine bort
og fylt dem med avsky for meg.
Jeg er stengt inne, jeg kommer ikke ut,
Hvorfor støter du meg bort, Herre,
hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill.
"You want it darker?" spør Leonard Cohen.
Mørkere får vi det ikke enn Davids beskrivelse her.
Salme 80-83
Salme 80
Gud, før oss tilbake,
la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!
Vend tilbake, Gud Sebaot,
vend blikket ned fra himmelen og se!
Salme 81
Bryt ut i jubel for Gud, vår styrke,
rop av glede for Jakobs Gud!
Stem opp en sang, la håndtrommen lyde,
den yndige lyren sammen med harpen.
Blås i horn ved nymåne
og ved fullmåne, på vår høytidsdag.
Lukk opp munnen, så fyller jeg den. v.11
Salme 82
Hvor lenge vil dere dømme med urett
og holde med de skyldige? Sela
Hjelp svake og farløse til deres rett,
frikjenn hjelpeløse og fattigfolk,
berg fattige og svake,
fri dem fra de lovløses hånd!
Salme 83
Gud, hold deg ikke i ro,
vær ikke stille og taus, Gud!
Dine fiender buldrer!
De som hater deg, løfter hodet.
De legger listige planer mot ditt folk,
de rådslår med hverandre mot dem du verner.
De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk,
så Israels navn ikke lenger blir husket!»
Kommentar
Refrenget i salme 80 (tre ganger) er
"la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!" Dette finner vi også igjen i velsignelsen.
Igjen blir Gud oppfordret til å SE. Vend blikket ned fra himmelen!
I salme 81 finner vi denne herlige musiseringen og jubelen for Gud.
Gud fyller munnen når vi lukker den opp!
Omsorgen for de svake bryter stadig gjennom i Bibelen.
De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk,
så Israels navn ikke lenger blir husket!»
Trusselen mot Israel var der da som nå.
Men det gir dem ikke rett til å utslette palestinerne. Gud er nemlig glad i dem også. Og noen av dem er kristne og bærer Jesu korsmerke.
Salme 74
Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid?
Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter?
Tenk på flokken du vant deg i gammel tid,
Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid!
I helligdommen har fienden ødelagt alt.
Det var som når økser løftes i tykke skogen.
Slik slo de i stykker alt det utskårne
med øks og med brekkstang.
De satte ild på din helligdom,
de vanhelliget og rev ned
stedet hvor navnet ditt bor.
De brente alle Guds samlingssteder i landet.
Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake?
Løft hånden fra fanget og gjør slutt på dette!
Din er dagen, og din er natten
Salme 75
«Jeg har fastsatt en tid
da jeg skal holde rettferdig dom".
Salme 76
Du er strålende og herlig,
mer enn de evige fjell.
Selv menneskers harme blir til lovsang for deg,
harmen ender med høytid.
Salme 77
Jeg roper til Gud, jeg skriker.
Jeg roper til Gud, og han hører meg.
På nødens dag søker jeg Herren.
Har Gud glemt å være nådig,
har han lukket hjertet i vrede?
Jeg sier: «Dette plager meg:
Den høyestes høyre hånd
er ikke lenger den samme.»
Salme 78
vend øret til ordene fra min munn!
Jeg vil åpne min munn og tale i bilder,
la gåter fra gammel tid strømme fram.
(Forøvrig er salmen en repetisjon av Israels historie)
Da våknet Herren lik en som har sovet,
lik en stridsmann våkner av rusen (B78)
Salme 79
Gud, folkene har trengt seg inn på din eiendom.
De har gjort ditt hellige tempel urent
og lagt Jerusalem i ruiner.
Hvor lenge, Herre?
Vil du være harm for alltid?
Hvor lenge skal din lidenskap brenne som ild?
Tilregn oss ikke gamle synder!
Skynd deg, la din barmhjertighet møte oss!
For vi er langt nede.
Vi er ditt folk, den flokken du gjeter.
Vi vil love deg til evig tid,
lovprise deg fra slekt til slekt.
Salme 74-79
Kommentar
David og hans folk føler at Gud har sviktet dem.
Det er rørende når de vil vise ham hva som har skjedd:
"Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid!"
SE, GUD, SE SELV!
Hvorfor gjør du ingen ting, Gud?
"Løft hånden fra fanget og gjør slutt på dette!"
Så må de trøste seg med at han er nå der.
" Din er dagen, og din er natten."
Og en gang skal han holde en rettferdig dom:
«Jeg har fastsatt en tid da jeg skal holde rettferdig dom".
De roper og skriker til Gud på nødens dag.
Men Gud har visst glemt å være nådig.
Og så kommer resignasjonen som nesten er Gudsbespottelig:
«Dette plager meg: Den høyestes høyre hånd er ikke lenger den samme.»
Salme 78 er en sterk resitasjon og repetisjon av Israels historie.
Og i vers 65 på slutten av salmen, kommer et av de sterkeste, skremmende og villeste gudebildene jeg vet av:
Da våknet Herren lik en som har sovet,
lik en stridsmann våkner av rusen
(B78)
Fortvilelse:
"Skynd deg, la din barmhjertighet møte oss!
For vi er langt nede."
Salme 70-73
Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt,
la meg aldri bli til skamme!
Vær meg et vern og en klippe
dit jeg alltid kan komme!
Kast meg ikke bort i alderdommens år,
forlat meg ikke når kreftene tar slutt!
Gud, forlat meg ikke
selv når jeg blir gammel og grå,
la meg tale om din kraft
til hele den slekten som kommer.
Fra Salme 71.
Fra Salme 71
Han skal la de vergeløse i folket
få sin rett,
han skal berge de fattige.
Undertrykkeren skal han knuse.
La ham leve fra slekt til slekt,
så lenge sol og måne er til!
Han skal komme som regn
på nyslått eng,
lik en regnskur som vanner jorden.
Rettferd skal spire i hans dager
og freden være stor til månen forgår.
Han skal herske fra hav til hav,
fra Storelven til jordens ender.
La kornhaugene bli høye som fjell,
grøden bølge som Libanons skog.
La byene blomstre som gresset på marken!
Salme 72.4-8 & 16
Salme 71 av Asaf er et oppgjør med tanken om at det går de rettferdige godt og egoistene dårlig her på jorden. Vi ser jo selv at det er ikke slik. "Det var pinefullt å se" sier Asaf. (at de hovmodige, selvopptatte egoistene kunne nyte livet på bekostning av de fattige uten å bli straffet)
Men plutselig skjønner han (fra vers 17) De skal en gang gå til grunne og ende i redsel. "Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd... om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
Salme 73
Kommentar
"Selv når jeg blir gammel og grå" - Rørende bønn av David. "Forlat meg ikke når kreftene tar slutt!" Vi som er blitt gamle og full av skavanker, stemmer i denne bønnen.
Det neste avsnittet tegner en visjon vi er takknemlig for: Han skal berge de fattige og knuse undertrykkeren. Han skal komme lik en regnskur som vanner jorden. Og kornhaugene skal bli høye som fjell.
Det er en sentral tanke i kristendommen at det kommer en dag da Gud vil holde dom med menneskeheten, både de som lever nå og de som gikk utav tiden for lenge siden. Vi skal kort sagt stå til ansvar for det vi har gjort eller det vi unnlot å gjøre av medmenneskelig omsorg. Hva som skjer etter dommen, vet vi ikke, men vi har et håp.
Salme 64-69
De tenker ut ondskap. "Nå er vi klare, tanken er tenkt, det er store dyp i menneskets hjerte!".
Salme 64.7
Pollestads oversettelse kan kanskje klargjøre noe: :
"Vi skjuler tanken vi har tenkt - en avgrunn er mannens hjerte.
Du reiste fjellene med din kraft,du var kledd med velde.Du dempet det brusende havet,bølgebruset og larmen fra folkene.De som bor lengst borte,blir grepet av frykt ved dine tegn.Ved morgenens og kveldens porterskaper du jubel.Du gjester jorden og lar den drikke dypt,du gjør den overdådig rik.Guds bekk er full av vann,du sørger for kornet,ja, slik sørger du for jorden.
Du vanner furene, jevner plogveltene,
med regnskurer gjør du jorden myk,
du velsigner jordens grøde.
Du kroner året med dine gode gaver,
dine spor flyter over av rikdom,
beitene i ødemarken flyter over,
haugene smykker seg med jubel.
Markene kler seg med sauer,
dalene svøper seg i korn.
De roper av glede,
de synger.
Salme 65.7-14
Dette er ekstatisk poesi med takk til Herrens skaperkraft og markens grøde
Salme 60-63
Du lot ditt folk se harde tider,
ga oss vin så vi ravet.
Fra jordens ende roper jeg til deg
når hjertet mister sin kraft.
Før meg opp på en klippe som er høyere enn jeg.
La meg alltid få bo i ditt telt,
søke tilflukt i ly av dine vinger!
Salme 61.5
Bare hos Gud er mitt indre stille,
fra ham kommer min frelse.
Bare han er min klippe og min frelse
og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
Salme 62. 2-3
David er i Juda-ørkenen. Han synger en inspirert lovsang til Gud.
Gud, du er min Gud, som jeg søker.
Min sjel tørster etter deg,
min kropp lengter etter deg
i et vannløst, tørt og utarmet land.
I helligdommen skuet jeg deg,
jeg så din makt og herlighet.
For din miskunn er bedre enn livet.
Mine lepper skal synge din pris.
Slik vil jeg velsigne deg hele livet
og løfte hendene i ditt navn.
Min sjel mettes som med fete retter,
med jublende lepper priser jeg deg.
Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler,
og grunner på deg gjennom natten.
For du har vært en hjelp for meg,
jeg jubler i skyggen av dine vinger.
Min sjel holder fast ved deg,
din høyre hånd har grepet meg.
Salme 63.1-9
Kommentarer
Gud ga dem vin så de ravet - Jeg overlater refleksjonen til dere.
Vii blir ført opp på en klippe
og kan søke tilflukt i ly av Guds vinger.
Vakre bilder. Pollestads oversettelse har en merkelig formulering: "Før meg opp på en klippe som er for høy for meg."
Nydelig tanke at mitt indre blir stille innfor han som er min klippe og frelse.
Salme 63 er en blanding av lengsel etter Gud, refleksjoner om natten og ekstatisk lovprisning om dagen
Salme 57-59
Mitt hjerte er rolig, Gud, rolig og trygt.
Jeg vil synge og spille.
Våkn opp, min sjel,
våkn opp harpe og lyre!
Jeg vil vekke morgenrøden.
Salme 57.8
Gud, knus tennene i deres munn,
Herre, bryt løvenes tanngard i stykker!
La dem bli borte slik vann renner vekk!
La dem bare spenne buen,
pilene er uten kraft.
La dem bli lik sneglen
som løses opp i slim.
Salme 58. 7-9
Den rettferdige skal glede seg
når han ser at han får hevn.
Han skal vaske føttene i de urettferdiges blod
Da skal menneskene si:
"Ja, den rettferdige får sin lønn.
Det finnes en Gud som dømmer på jorden."
Salme 58.11-12
Kommentarer
For en nydelig, poetisk tilnærming til dagen: Våkn opp, Sverre og få liv i musikkinstrumentene. Med dem skal du vekke morgenrøden. Her har jeg blandet Bibel24 og Bibel78 og tatt det beste fra begge ut fra min subjektive smak. – Les om ulike oversettelser nedenfor.
Sterke, brutale og effektive bilder: Knus tennene. La dem bli borte slik vannet renner vekk. Bildet som virker sterkest på meg: La dem bli lik sneglen som løses opp i slim.
Disse versene viser med all tydelighet at vi må flytte konteksten fra stammene som kriget med pil og bue over til vår norske virkelighet der vi ikke snakker om å vaske føttene i de urettfer- diges blod, men likevel holder fast på at noe er rettferdig og noe urettferdig. Det finnes en Gud som dømmer på jorden.
BIBELOVERSETTELSER
Kilde: https://bibel.no/om-bibelen/laer-om-bibelen/bibelutgaver-i-norge-i-200-år
Jeg nevner her bare bokmålsoversettelsene.
Min generasjon vokste opp med Bibel 1930
En såkalt ungdomsoversettelse med et lettfattelig språk kom i 1959
Neste hovedrevisjon kom med Bibel 1978 som blir beskrevet som en meningsbasert oversettelse. Denne utgaven ble lett revidert i 1985.
Bibel 2011 var neste hovedrevisjon. Spesielt for oversettelsen var at framstående norske forfattere var med i arbeidet. (B 2011)
Bibel 2024 er en lett revisjon av 2011. Revisjonen har skjedd i dialog med bibelfaglig ekspertise fra ulike høyskoler og universiteter, kirkelige organisasjoner og kirkesamfunn.
(B 2024)
Disse versjonene har vært brukt i Den norske kirke.
Et par andre versjoner er aktuelle i dag.
Kjell Arild Pollestad utga Bibelen i sin egen oversettelse 2023. (Heretter kalt P2023).
Erik Gunnes utga i 1968 sin egen oversettelse av Det nye testamente. Den ble godkjent til bruk i den katolske kirke. (Gunnes 1968)
For mange av oss er det slik at forandringene i ordlyden mellom de ulike utgavene gjør oss enten glad eller misfornøyd. Noen ganger er det nye befriende, andre ganger er det gamle best. Det har å gjøre med poesien, rytmen og klangen i språket. Meningsforskjellene er som regel små. Jeg skal vise noen eksempler.
JESU AVSKJED MED DISIPLENE
Det er en fortettet stemning av inderlig fellesskap når Johannes skriver om Jesu avskjed med disiplene før han går inn i lidelse og død. Kapittel 14-17 lyser av nærhet og kjærlighet.
Kapittel 17 begynner med ordene "Far, timen er kommet"
Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg, sier B2024 videre.
La herligheten lyse om din sønn, for at din sønn kan kaste glans over deg, sier Gunnes 1969.
Jeg synes den første er tung mens den siste flyter langt mer elegant. Det samme gjelder avslutningen på avsnittet:
Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til. (B2024)
Jeg har kastet glans over deg på jorden, ved å fullføre det verk du ga meg å gjøre. Så gi meg nå, Far, den herlighet hos deg, som jeg hadde før verden ble til! (Gunnes 1969)
SALME 19
Salme 19 har de berømte avsnittene om himmelen som kunngjør Guds ære, og om solen som liknes med en brudgom som kommer ut av sitt kammer før den går over himmelen. Her har jeg valgt ut det som for meg er de mest poetiske avsnittene fra tre forskjellige oversettelser: B1978, B 2024 og P 2023.
Himmelen forkynner Guds herlighet,
hvelvingen forteller om hans henders verk. (B1978)
Dag bærer bud til dag, natt gir sin kunnskap til natt.
Uten ord og uten tale, det er ingen lyd å høre. (P)
Men budskapet går over hele jorden,
vitnesbyrdet når til verdens ende.
Der har han reist et telt for solen.
Den går som en brudgom ut av sitt kammer
Glad som en helt tar den fatt på sitt løp. (B1978)
Den gjør sin rundgang fra himmelrand til himmelrand (B2024)
Intet er skjult for dens glød. (P)
Herrens lov er fullkommen, den gjør livskraften ny. (B2024)
Herrens påbud er rette, de gleder hjertet,
Herrens bud er klart, gir øynene glans. (P)
Hvem kan merke sine feiltrinn?
Tilgi meg hver synd jeg ikke vet om. (B1978)