Låt Ditt ljus alltid svepa fram över gömställena i vår själviskhets mörker!
​Bo Setterlind i Strålkastaren
foto: SAO 2024
Foto SAO
Snigelen
Olav H Hauge
​
Olav H Hauge bruker uttrykket "skrid yver vegen" om sneglens ferd. Han har "augo på stett" og "gjev svarten i farten berre leidi er rett"
​
​
Fredens apostel
Hans Børli
​
Børli beskriver sneglen som fredens apostel i en verden som lengter etter langsomhet.
​
Foto SAO
HÅP
Morgen
Kolbein Falkeid har et nydelig lite dikt i samlingen Redningsforsøk, 1983
Det starter slik:
"Det er morgen igjen, vesle håp"
​
Foto SAO
I bildet (utdrag)
Stein Mehren
– Jeg går med noe grønt
for øynene
...
Det ligner en irritasjon
av glede mot øyet, Det grønne
står liksom og hopper...
Etter min mening er Stein Mehren den største psykologen blant lyrikerne våre.
Her er et godt eksempel:
Svaberg (utdrag)
Stein Mehren
Fra ”Den siste ildlender” 2002
Det er noen som hamrer i steinen der
innenifra. Mørk som en festning, med lukkede
sider. Skyggen henger ned i vannet
...
Kanskje det er meg selv som barn som banker
der inne, utgrått. Jeg vet plutselig
ikke på hvilken side av livet jeg står
Om jeg bare kunne fri sjelen. Slå hull
på de murene som hjertet har stengt den inn i
og krype ut innenifra, uskadd, hel, frelst
Jeg vet ikke om jeg våger. Hvem er jeg
når jeg ikke er meg. Selv skyggen min kan være
tung som natten i sin steinmørke rustning
... og hvem er forfatteren av denne strofen?
Foto SAO
INGER HAGERUP OM LØVETANNEN
Foto SAO
Foto SAO
Inger Hagerup har et dikt om løvetannens to former som vekker ettertanke. Det handler om ild og sne – om fyrrig ungdom og gråhåret alderdom. Det vi fra 70 og oppover kan trøste oss med, er at frøkula har en avklaret, uendelig vakker symmetrisk skjønnhet. Jeg overlater til dere å trekke sammenligningen videre.
Løvetannen (utdrag)
Inger Hagerup
​
Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
...
Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
​
​
...
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.
​
Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.